Efket-asen isebɣas mačči kan d acekker ur nesɛi lfayda

Xelqet-d tawennaḍt ideg ara iḥulfu ugrud yettwasebɣes akken ad yaki s wayen i ixeddem

  • Imawlan ssexdamen tikwal aṭas n ucekker akken ad snernin leḥmala n yiman n yigerdan-nsen : « Tessneḍ ad tettcelbibeḍ, kečč d anaẓur ameqqran, tḥerceḍ imi tettɣimiḍ s leɛqel. » s umata, imeslayen-a ur d-ttawin ara ayen yelhan, imi snamayen i yigerdan yir tannumi, ma ulac acekker, ur xeddmen ara kra n leqdic. Mi ara ncekker igerdan imi xedmen kra amedya, ma ččan lxeḍra, neɣ lsan sebbaḍ-nsen, deg tidet, xedmen ayen ilaqen ad yettwixdem. Ula d igerdan, zemren ad fiqen, ma yella acekker-nneɣ ur d-yekki ara seg wul s tidet.
  • Tussna, temla-d belli acekker n yigerdan s waṭas, yettaǧǧa-ten ad ḥussen belli sɛan azref ɣer wayen akk i ḥwaǧen deg tudert mebla ma nɛettaben neɣ xedmen kra. Zemren ad fehmen iman-nsen ma ḥercen deg kra u nezga neqqar-asen belli ttselliken-tt akken ilaq. Annect-a, lmeɛna-s mačči ur ilaq ara ad tesbeɣsem igerdan-nwen. Agrud ad yennerni ma yella teqqarem-as awalen ufraren yelhan, am wakken i aɣ-tḍerru ula i nekkni mi ara yeɛǧeb leqdic-nneɣ i yimeddukal-nneɣ n uxeddim neɣ i yiɛeggalen n twacult.
  • Ma yella nebɣa ad nxemmem ɣef wamek ara nessebɣas igerdan, ilaq ad nessileɣ iman-nneɣ ɣef tarrayt tamaynut akken ur d-nɣelli ara deg ucekker-nni i nessal yal ass sdat-neɣ.

Slemdet i ugrud ad yizmir ad yaki d yiman-is s wazal n leqdicat d tigawin i ixeddem.

  • Erret lwelha-nwen ɣer tigawt d ufud mačči ɣer umdan.
    Ur as-qqaret ara : « Ufiɣ-k-id d lemɛawna yelhan », init-as : « Tanemmirt imi d-tserseḍ ttabla ». Ur as-qqaret ara : « Ziɣ tessneḍ ad tgezmeḍ », init-as : « Tanemmirt imi d-tgezmeḍzzrudya-agi i yimensi ».
  • Snernit leḥnana
    Ur as-qqaret ara : « Iɛǧeb-iyi wamek i tsedhaḍ Tiziri », maca jebdet-d lwelha-s ɣer wazal n wayen i yexdem i wayeḍ : « Wali, Tiziri tsusem, teḥbes imeṭṭawen segmi i as-tefkiḍ tamacwart, u teṭṭfeḍ-tt-id ɣur-k, ad as-yeɛǧeb lḥal tura ». d ayen ixulfen akk, mi ara t-tettcekkirem neɣ ad tressim lwelha-nwen ɣef wayen i tettḥussum.
  • Muqlet s leɛqel
    Agrud-nwen ur yettraju ara acekker. Tikwal, ad twehmem mi ara tettwalim deg-s ixeddem yerna yetturar s waṭas n lebɣi mi ara tsusmem ur as-tennim kra.
  • Senfalit tisnemmar
    Mi ara tilim tuysem, ur qqaret ara : « ad aɣ-tɛeṭṭleḍ s ustehzi-k, aha ɣiwel, els takebbuḍt-ik », maca init-as : « Ad aɣ-tɛiwneḍ mliḥ akken ad naweḍ zik ɣer ṭṭbib, ma telsiḍ takebbuḍt-ik ».
  • Walit uqbel ad tḥekmem
    Mi ara yetturar ugrud-nwen, ad ibennu s teḥjurin, ur as-qqaret ara: “Tiḥjurin-ik akk atnt-a deg lqaɛa”, maca init-as: “Aha, sexdem akk tiḥjurin-ik”. Tif ad as-tefkem tamawt, d ayen ara d-ijebden lwelha-s ugar, akken ad ixemmem u ad imeyyez, wala ma tḥekmem fell-as, ad yefcel ur ittkemmil ara.
  • Eǧǧet-as tagnit akken ad yektil iman-is s yiman-is
    Ur as-qqaret ara: “Teɛǧeb-iyi-d tfelwit-ik”, init-as: “A-t-an teččureḍ tama taẓelmaḍt n lkaɣeḍ”. Annect-a ad d-ijbed lwelha n ugrud ɣer tfelwit mačči ɣer rray-ik fell-as. Ur as-qqaret ara: “Acḥal i yecbeḥ uɛudiw-a” (ahat mačči s tidet i t-id-tenniḍ); maca init-as: “Tresmeḍ-d aɛudiw aqehwi”. Annect-a ad d-ijbed lwelha-s ɣer uktazal n tfelwit s yiman-is mačči ɣef wayen i tettxemmimeḍ kečč fell-as.
  • Ilaq ad tqeblem belli tikci n terzeft ur tesɛi ara azal mliḥ
    Leqdic ideg ara yekcem ugrud-nwen yelha-as mliḥ. Mi ara yissin ugrud ad isseqcer tabanant, lferḥ-is mi ara yettwali icelman ttekksen-d akken ad d-tbin tbanant, lferḥ-is mi ara yečč tabanant. Mi ara yeččar tagamilt n uqjun d aman, u ad ittwali deg uqjun mi ara d-ittazzal yetthuzzu tajelḥumt-is, d wagi i d tarzefrt-is.
    Tussna tessebgen-d belli, tirezfin mačči d asebɣes i ssebɣasent igerdan, maca zemrent ad d-glunt s lemḍerra kter. Tirezfin ttruẓunt lebɣi n daxel n ugrud. Ula d igerdan imecṭuḥen zemren ad fehmen belli ma tettunefk-asen terzeft imi xedmen kra, yezmer ad yili wayen-nniḍen ur yelhi ara ad t-xedmen.
  • Ilaq ad tqeblem belli tiyita ur d-tettawi ara
    Tiyita teqqar-d i ugrud ayen ur ilaqen ara ad t-yexdem, mačči ayen ilaqen ad t-yexdem, u annect-a yessimɣur uguren. Yezmer ugrud ad yecfu ɣef tyita, maca ur ixeddem ara assaɣ gar tyita d wayen i yexdem i as-d-yuwin tiyita. Agrud i yettwaɛaqben yezmer ad iḥus i yiman-is ur yezmir ara, yettwaḥecce, dɣa ad yeḥqer iman-is.
    Tussna tessebgen-d belli tiyita tettquddu-d deg teɣzi n kra n wussan kan akken ad yeḥbes ugrud yir lefɛayel, maca ur d-tettawi ara lfayda ɣef teɣzi n wussan. Mi ara ttwaɛaqben yigerdan, imeqqranen ferrun ugur imir-nni kan, maca agrud ur iferru ara ugur ɣef teɣzi n wussan.
    “Akud yemmuten” d lweqt i yettwasxedmen akken ad netḥekkem tikli n yigerdan. Deg “wakuden yemmuten”, s umata, igerdan weḥlen deg tkursit neɣ deg texxamt neɣ deg kra n umḍiq i teɣzi n kra n tallit ibanen akken ad izmiren ad tḥekmen deg yiman-nsen u ad xemmen ɣef tikli-nsen. Ugur dagi, limer agrud yettmeyyiz i wayen ara yexdem, tili ur t-ixeddem ara seg tazwara. Rnu ɣur-s, “lweqt n uḥebbus” ur yettɛawan ara diɣen agrud akken ad yebdu ad yetḥekkim deg yiman-is s daxel.

Efket-as lweqt akken ad d-tlal tefrint n ugrud-nwen

  • Ilaq lweqt akken agrud-nwen ad yebdu ad yettaki s lefɛayel-is d wayen i d-ttxellifen deg yimdanen i as-d-yezzin. Agrud-nwen akken kan i yebda inig-is deg lebni n yiman-is ara idumen s kra tekka tudert-is. Maca ma yella tsebrem-as, u tkemmlem tessexdamem tarrayt ara t-iɛiwnen akken ad yaki s lefɛayel-is wala ma tḥeqrem-t neɣ ad t-tettḥasabem neɣ ad t-tettezmem, cwiṭ cwiṭ ad yaki s tilawt n lefɛayel-is u ad yebdu ad yetḥekkim deg yiman-is s yiman-is.